Et budsjett for nybegynnere bør vise hva pengene faktisk skal dekke, ikke bare hva du håper å bruke. Husleie og strøm er enkle å huske. Tannlegetimen, bursdagsgaven og den årlige forsikringsregningen blir lettere glemt. Et brukbart budsjett tar høyde for begge deler, uten at du må registrere hver eneste tyggispakke. Start med tallene du allerede har, og regn med å justere planen de første månedene. Målet er å kunne betale det som forfaller, sette av penger til kommende utgifter og vite hvor mye du har igjen til hverdagen.
Start budsjettet med inntekten du faktisk disponerer
Ta utgangspunkt i beløpet som kommer inn på konto etter skatt. Bruttolønnen i arbeidsavtalen sier lite om hvor mye du kan bruke på mat og regninger. Budsjett Universet
legger vekt på disponibel inntekt fremfor bruttolønn. Har du fast lønn, finner du et praktisk utgangspunkt ved å sammenligne noen vanlige lønnsutbetalinger. Hold refusjoner og tilbakebetalinger utenfor. Penger du får igjen for et utlegg på jobb, er ikke en varig økning i inntekten.
Ved variabel inntekt trenger du et forsiktig anslag. Se gjennom flere måneder og skill mellom det du vanligvis kan regne med, og ekstravakter eller oppdrag som ikke er avklart. Et budsjett basert på en spesielt god måned blir fort trangt når neste utbetaling er lavere. Bruk heller et nøkternt grunnbeløp, og bestem på forhånd hva ekstra inntekter skal gå til.
Datoene betyr også noe. Hvis lønnen kommer den 20., mens husleien trekkes den 1., må penger fra forrige utbetaling bli stående til husleien. Forfallsdatoene følger ikke nødvendigvis perioden du fører budsjett for. For mange passer det derfor å planlegge fra lønningsdag til lønningsdag, selv om regningene fortsatt sorteres etter måned.
Har dere felles økonomi, avklar hvilke inntekter og utgifter som inngår. To personer med ulik lønn kan dele felleskostnadene likt i kroner eller fordele dem etter inntekt. Budsjettet må bygge på avtalte overføringer som begge har råd til. Penger som bare er tenkt overført, betaler ingen regninger.
Finn ut hva hverdagen faktisk koster
Gå gjennom kontoutskriftene for de siste to eller tre månedene før du setter grenser for forbruket. Se også på kredittkortet dersom du bruker det til daglige kjøp. Betalingen av kredittkortregningen skal ikke telles som en ny utgift hvis kjøpene allerede er registrert. Ellers kan samme forbruk bli ført opp to ganger, slik at budsjettet viser feil.
Del utgiftene i noen få, forståelige kategorier. Bolig, strøm, transport, mat, forsikringer, gjeld og personlig forbruk er et mulig utgangspunkt. Du trenger ikke en egen kategori for hver butikk. Derimot kan det være nyttig å skille dagligvarer fra takeaway og kafébesøk. Da ser du om matbudsjettet presses av innkjøp til kjøleskapet eller av måltider kjøpt ute.
Butikknavnet forteller ikke alltid hva pengene gikk til. En handel i dagligvarebutikken kan inneholde både middag, vaskemiddel og en gavebukett. Du behøver ikke dele opp hver kvittering, men velg en konsekvent praksis. Hvis husholdningsvarer inngår i matposten, må beløpet også være stort nok til å dekke dem.
Skill dessuten mellom faste og nødvendige utgifter. Et abonnement kan ha fast månedspris uten å være nødvendig. Mat er nødvendig, men beløpet varierer. Forskjellen er nyttig når du må justere budsjettet. Noen avtaler kan sies opp, mens andre poster må få en realistisk ramme. Et matbudsjett som bare fungerer så lenge du slipper å fylle på basisvarer, er satt for lavt.
Gi sjeldne utgifter en fast plass i budsjettet
Utgifter som kommer én eller noen få ganger i året, er ikke nødvendigvis uforutsette. Du vet gjerne at bilen skal på service, at vinterstøvlene kan trenge utskifting, og at desember byr på ekstra innkjøp. Beløpet er kanskje usikkert, men du kan likevel sette av penger. Lag en egen oversikt over slike kostnader, gjerne ved hjelp av fjorårets kontoutskrifter og regninger.
Regnemåten er enkel når du har et helt år til rådighet. En tenkt årsregning på 6 000 kr krever at du setter av 500 kr per måned. Men kommer regningen om tre måneder og du starter uten oppsparte penger, må du sette av 2 000 kr per måned frem til forfall. Først etter betalingen kan du gå over til det lavere månedsbeløpet. Denne forskjellen er lett å overse i det første budsjettet.
Samle gjerne avsetningene på en egen konto, men behold en oversikt over hva saldoen skal dekke. Har du 8 000 kr stående, betyr ikke det at hele beløpet er tilgjengelig til ferie. Deler av pengene kan allerede være reservert til forsikring, bilhold og gaver. En enkel liste med formål og beløp er tilstrekkelig.
Hold disse planlagte avsetningene atskilt fra en buffer for utgifter du ikke vet når kommer, eller hvor store blir. En uventet egenandel eller et ødelagt kjøleskap passer bedre der. Hvor stor bufferen bør være, avhenger blant annet av hva du eier, hvor stabil inntekten er, og hvilke kostnader du selv må dekke. Budsjett for nybegynnere bør skille mellom planlagte utgifter og uforutsette kostnader.
Fordel pengene før du begynner å bruke dem
Når inntekten og utgiftene er kartlagt, skal regnestykket gå opp. Tenk deg en måned med 29 000 kr utbetalt. Et eksempel på et budsjett kan inneholde 14 000 kr til bolig, strøm og forsikringer, 4 000 kr til dagligvarer og husholdning, 1 500 kr til transport og 2 000 kr til gjeldsbetaling. Da gjenstår 7 500 kr til blant annet årsutgifter, buffer, klær, fritid og andre personlige kjøp. Tallene er bare et regneeksempel, ikke anbefalte satser.
Begynn med forpliktelsene som må dekkes, og kontroller at alle minstebeløp og forfall er med. Fordel deretter resten mellom kommende behov og løpende forbruk. Hvis summen blir høyere enn inntekten, må noe endres. Ikke legg inn en uspesifisert ekstrainntekt for å få arket til å balansere. Budsjettet må fungere med pengene du faktisk forventer å ha tilgjengelig.
En praktisk løsning kan være én konto til regninger, én til daglig bruk og én til avsetninger. Flere kontoer er ikke et mål i seg selv. Poenget er å skille penger som allerede er satt av til noe, fra penger du kan bruke fritt. Sett gjerne opp overføringene like etter lønningsdag, og sjekk at regningskontoen har nok penger til de planlagte trekkene.
Vil du styre forbruket ukentlig, må du huske at en måned er lengre enn fire uker. En månedsramme på 4 000 kr tilsvarer omtrent 923 kr per uke når du regner med 52 uker i året. Bruker du 1 000 kr hver uke, blir årsforbruket 4 000 kr høyere enn den opprinnelige månedsrammen tilsier.
Juster budsjettet med små og konkrete kontroller
Et budsjett trenger oppfølging, men ikke konstant oppmerksomhet. Sett av en kort stund på et fast tidspunkt hver uke til å sjekke saldo, kommende trekk og hvor mye som gjenstår på brukskontoen. Se særlig etter betalinger som ennå ikke er bokført. Saldoen du ser i øyeblikket, er ikke alltid det samme som beløpet du har tilgjengelig til nye kjøp.
Ved månedsslutt sammenligner du planen med det faktiske forbruket. Undersøk de største avvikene først. Hvis transport kostet 900 kr mer enn planlagt fordi du kjøpte et periodekort på en annen dato enn vanlig, er det noe annet enn om du har fått en varig dyrere reisevei. Enkelthendelser og varige endringer bør behandles forskjellig i neste måneds budsjett.
Endre gjerne bare én eller to ting om gangen. Har matposten sprukket flere måneder på rad, kan du enten øke rammen og redusere en annen post, eller prøve et konkret grep som færre småturer til butikken. Å skrive inn det samme lave beløpet på nytt hjelper lite hvis du ikke endrer handlevanene. Budsjettet skal beskrive en plan du kan gjennomføre, ikke en ønsket versjon av måneden.
Noter også hva en ekstrautgift faktisk skyldtes. «Dyr måned» sier lite når du ser tilbake senere. «Nye sko til barnet, 750 kr» gir et bedre grunnlag for neste sesong. Hvis du må hente penger fra bufferen, legger du inn beløp du har råd til å sette tilbake i månedene som kommer. Da ser du hvordan uttaket påvirker økonomien fremover.
Hva gjør du når utgiftene er høyere enn inntekten?
Skill først mellom nødvendige levekostnader, avtalte betalinger og forbruk som kan vente. Regn deretter ut hvor stort underskuddet faktisk er. Kontakt den du skylder penger før forfall dersom du ikke kan betale, og be om å få eventuelle nye betalingsvilkår skriftlig. Ved vedvarende underskudd kan du be kommunen om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning.
Må du bruke en app for å føre budsjett?
Nei, papir og penn eller et enkelt regneark holder hvis du fører opp inntekt, planlagte utgifter og faktisk forbruk. Velg en løsning du kan oppdatere uten mye ekstraarbeid, og bruk de samme kategoriene fra måned til måned slik at tallene kan sammenlignes. I et regneark kan du ha én kolonne for planlagt beløp og én for det du faktisk brukte. Da blir avvikene synlige uten at du trenger et avansert oppsett.